Forsvar af doktordisputats: Niels Arvid Sletterød

Seniorforsker Niels Arvid Sletterød ved Trøndelag Forskning og Utvikling forsvarer sin afhandling:

"Det skapende Menneske. Anthropos Ergazesthai. Uttlegning av Geneseins ontologi & Parousias ontologi. En begivenhetsfilosofisk ansats til " Det Godes"  Nær-Værs-Protreptikk''

for erhvervelse af den filosofiske doktorgrad. 

Officielle opponenter:

Professor Pierre Guillet de Monthoux og Professor Bengt Kristensson Uggla

Bedømmelsesudvalgets medlemmer:

Professor Ole Fogh Kirkeby, Professor Pierre Guillet de Monthoux og Professor Bengt Kristensson Uggla

Alle er velkomne til at overvære forsvarshandlingen. Ingen tilmelding påkrævet.

Afhandlingen kan hentes her

Niels Arvid Sletterød

DET SKAPENDE MENNESKE – ANTHROPOS ERGAZESTHAI.

Utlegging av Genseins & Parousias ontologi.

En begivenhetsfilosofisk ansats til ”Det Godes” Nær-Værs-Protreptikk.

Mange år som arbeidslivsforsker førte Sletterød til en erkjennelse om at mennesket måtte forstås som genuint skapende, som Det Skapende Mennesket - Anthropos Ergazesthai. Å forstå mennesket ikke som skapende på enhver måte og i enhver modus, men derimot presis HVEM mennesket som den som skaper dypest sett er, som homo faber, måtte gjennomtenkes systematisk. I dette arbeidet har Sletterød bygd på og videreutviklet Ole Fogh Kirkeby sin begivenhetsfilosofi.

Derfor måtte det skapendes ontologi, Geneseins ontologi, utlegges, og mest av alt for at vi alle i det skapende, som skapende og ved det skapte selv, skulle kunne forstå oss på det å være et menneske, - Et Godt Menneske. Det å gjøre det gode for det godes skyld er det viktigste prosjekt av alle, fordi vi alle, som mennesker ved og i de liv vi lever og beslutter å leve, ubønnhørlig og umettelig har å være. Det forplikter oss alle til en ubetinget gjestfri omsorg og et grenseløst ansvar, ikke bare overfor oss selv, men for ethvert menneske og for all verden hele tiden og for alltid.

Geneseins ontologi handler om de grunnleggende eksistensielle, strukturer og betingelser for denne helheten; det skapende - de(n) skapende - det skapte, og hvordan denne på det ontiske plan for vår tilværelse, idealtypisk sett åpner eller lukker for en slik ubetinget gjestfri omsorg og et slikt grenseløst ansvar for vår selviverksettelse og verdensiverksettelse. Men forholdet til og ansvaret for det skapte, kan aldri og bør aldri dø.

Geneseins ontologi avdekker når, hvorfor og hvordan de ontiske betingelser for vårt selvnærvær og tilstedevær, og herigjennom fremfor alt vårt ansvar for den annen, ekskluderer oss fra eller inviterer oss til å overgå oss selv i det skapende mesterskapet, som en alltid allerede uavsluttet utopi, - til nettopp å kunne være det ALDRI, som vi alle alltid allerede er. Sletterøds mangeårige erfaring med innovasjon konfronterte han med det problem at det annet menneske alt for ofte, selv som samarbeidspartner og kjær gjest i inkubasjonens rom, ble betraktet som et middel og ikke som et mål i seg selv. Han forsto at det som vi ikke ønsker og vil for hverandre, kan vi heller ikke ønske og ville for oss selv.

Det var derfor høyst prekært for Sletterød å kunne tenke de eksistensielle strukturene for menneskets selvnærvær og tilstedevær, nærværets ontologi, Parousias ontologi. Hvordan dette nærværet betinger og selv blir betinget, når vi uavbrutt og simultant skaper oss selv og verden i en kastet-ut-kast-ende og resolutt katamnesisk (handlende) bevegelse i hvert eneste åndedrag, i enhver tanke og i ethvert ord under de betingelser vi er blitt på-kastet og til-kastet.  Sletterød har utviklet seks eksistensielle strukturer for nærværet som også danner basispilarene i og for vår skapende praksis. Geneseins & Parousias ontologier danner derfor en helhet i forståelsen og utleggingen av Det Skapende Mennesket.

Sletterød sitt håp og ambisjon er at avhandlingen kan bidra til en bedre forståelse for hva det vil si å være menneske, - et godt skapende menneske, - et skapende godt menneske, og hva som betinger at man kan leve ut en slik tilblivelse for den annen og for seg selv. Men det fordrer at man finner seg selv gjennom en aktiv protreptisk bestrebelse på å bli kjent med seg selv som en annen og som den annen.

Niels Arvid Sletterød er mag. art i sosiologi, forskningssjef og seniorforsker ved Trøndelag Forskning og Utvikling og vært ansatt her siden 1. jan 1988.

Sletterød har i over 25 år bedrevet aksjons- og følgeforskning i henhold til den nordiske arbeidsforskningstradisjonen samt både deltatt i og ledet mange store nordiske og nasjonale forskningsprosjekter og følgeevalueringer med fokus på betingelser for innovasjon, herunder arbeidsmiljø, organisasjons-, virksomhets- og ledelsesutvikling.  Sletterød har dessuten utviklet teoretiske og metodiske perspektiv på betingelser for mobilisering og bred medvirkning i endrings- og utviklingsprosesser i bygder, lokalsamfunn og kommuner, bedrifter og offentlige virksomheter.

Sletterød har utviklet en ethos- og dialogbasert optikk for følgeevaluering av, samt et ethos- og dialogbasert konsept for følgeforskning på nærværskvaliteten i private og offentlige virksomheter med spesielt fokus på det han benevner som skapermotets, skapergledens og skaperkraftens eksistensielle betingelser. I dette konseptet er det innebygd en form for nærværs-protreptikk som kretser rundt følgende tematikk; anerkjennelse/toleranse, tillit, kommunikasjon, medvirkning, lek og læring som totalt og i samvirke utgjør og danner skaperkraftens ethos-fundament.

De siste 10 år har Sletterød vært meget opptatt av hvordan man begivenhetsfilosofisk kan forstå og utlegge de etiske og eksistensielle sider ved det skapende og nærværet både ontologisk og fenomenologisk. Det å forstå kunstens vesen har vært et viktig element i dette.

Avhandlingen til dr. philos i filosofi er ett av flere vitenskaplige produkter i et 7-årig forskningsprogram finansiert av Norges Forskningsråd, men med betydningsfulle finansielle ekstrabidrag fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag og ikke minst fra Trøndelag Forskning og Utvikling.